Spring navigation over

punchline

sb.

    punchline sb. (1988) (med tilnærmet engelsk udtale) højdepunkt i en historie som giver den den dramatiske, humoristiske pointe

    ○  Hun stod fast og leverede sejrsikkert sin punchline PolPolitiken 4.2.1994

    ◊  Fra engelsk punch line

    Forfatter: Pia Jarvad: Nye Ord 1955-98. Gyldendal 1999