Spring navigation over

trendsetter

sb.

    trendsetter sb. (1976)(også med tilnærmet engelsk udtale) person som er toneangivende, som fører an i mode o.l.

    ○  Hvorfor labber byens hard core trendsettere .. dette kommercielle cirkus i sig, som var det den seneste og mest fancy drink fra byens p.t. vildeste in-sted? PolPolitiken 25.10.1996

    firstmover

    ◊  Fra engelsk trendsetter, fra 1960 if.ifølge Barnhart Dict. 1990Barnhart, Clarence L, Steinmetz, S. og Barnhart, Robert K.: Third Barnhart Dictionary of New English. Three decades of changes and additions to the English language. The H.W. Wilson Company. USA. 1990.

    Forfatter: Pia Jarvad: Nye Ord 1955-98. Gyldendal 1999