Spring navigation over

cocooning

sb.

    cocooning sb. (1990) (med tilnærmet engelsk udtale) det at forpuppe sig; betegner det fænomen at man hygger sig i sin egen puppe, hjemme sammen med familien, dyrker madlavning, indretning, havepleje

    ○  Vi snakker »cocooning«, forpupning, i tidens bolig, og tilskyndes til at indrette vore hjem, som om vi havde en husassistent til at vifte støvet ud af folderne i vore tidstypiske, victorianske rufgardiner PolPolitiken 12.3.1993

    forpupning

    ◊  Fra engelsk cocooning, afledt af cocoon ’puppe’ fra 1987 if. Barnhart Dict. 1990Barnhart, Clarence L, Steinmetz, S. og Barnhart, Robert K.: Third Barnhart Dictionary of New English. Three decades of changes and additions to the English language. The H.W. Wilson Company. USA. 1990.

    Forfatter: Pia Jarvad: Nye Ord 1955-98. Gyldendal 1999